tirsdag 26. februar 2013

Skiveprolaps og brustne følelser

Smerter i benet

Nå skulle avreisen for mitt bileventyr nærmet seg, og jeg skulle vært i full gang med pakking og rutedetaljer. Slik ble det ikke. Siden vi flyttet fra huset på Revetal i september har jeg hatt vondt i høyre ben. Vi dro til Budapest hvor jeg fikk linseimplantater på øynene. Dette var en del av min forberedelse til kjøreturen. Jeg følte meg sårbar med total avhengighet av briller. Synet ble bra og frihetsfølelsen uten briller er stor. Benet ble imidlertid verre i Budapest. Som botemiddel knasket jeg Voltaren i full sikkerhet om at jeg hadde vært vel ivrig med styrke-/ og løpetreningen.

Athen og Voltaren

Athen - sett fra den pittoreske bydelen Anafiotika.
Treningen ble justert og jeg reiste til Athen i månedsskiftet november/desember. Der skulle vi forøvrig ha vært denne uken også. Athen-turen har jeg begynt å skrive om, men kraften til å fullføre har manglet. I Athen ble benet stadig verre, og jeg knasket stadig mere Voltaren og begynte å holde meg i ro. Ved juletider var smertene blitt så sterke at jeg tydde til legen min for smertestillende. Det fikk jeg i rikt monn sammen med en isjias-diagnose.
Diagnosen ble bekreftet av en MR-undersøkelse for en drøy uke siden. En stor skiveprolaps i ryggen. Mens jeg venter på utredning og operasjon holder jeg meg veldig i ro og knasker Tramagetic, Ibux og Nozinan i max-doser. Uten smertestillende er smertene uutholdelige. Det blir følgelig mye sengeligging og lite sosialt liv, og med stor sannsynlighet ingen tur til Molivos denne sommeren.

Hva nå?

Hva gjør vi/jeg? Vel, vi har anskaffet en sekundærbolig hvor Mona regjerer, mens jeg har tatt kontrollen i Grevinneveien. Vi er mye sammen, men trekker oss tilbake når behovet for egenpleie er prekært, eller vi bare ønsker frihet til fred og ro. Dette fungerer overraskende fint for oss begge. Jeg har innredet leiligheten jeg bor i etter egen smak og egne behov. En ganske stor oppgave som har omfattet gardiner, lamper, møbler, vaskemaskin og et veldig stort og flott lydanlegg. Oppgradering av det elektriske systemet i leiligheten og en hypereffektiv terrassevarmer har også inngått i ominnredningen. Resultatet har blitt kjempebra, og jeg er fornøyd!

Brustne følelser og kulturforskjeller

Sommeren 2012 ble jeg kjent med to greske damer. Hele mitt liv har jeg vært glad i damer, så det var ikke noe overraskende at jeg en stund kom tett innpå disse to. Hver for seg satt de pris på vennskapet ved å vise moderlig omsorg for meg. Til hverandre hadde de et nokså anstrengt forhold, og jeg tviler ikke på at jeg var årsaken til dette. Ting spisset seg til under mitt siste  besøk i Athen. En årsak til dette var at den ene av disse damene ikke var videre interessert i at vi skulle være tre, en situasjon hvor hun forøvrig ville måtte være tolk da den andre ikke er særlig god i engelsk.
En annen og minst like viktig årsak er nok forventningene disse damene hadde til meg. De behandlet meg som en svikefull elsker, noe jeg aldri hadde til intensjon å bli. Altså, verken elsker eller svikefull.
Vennskapene er avsluttet. Det ble en umulig oppgave å være norsk og frilynt sammen med disse kvinnene, samtidig som det var lite hyggelig å bli kalt løgner og uforståelig bedrager. Jeg har lært en lekse jeg ikke vil glemme så fort, og vil ha med meg at min innstilling og mine forventninger kan være svært så forskjellige fra de jeg møter ute på reise.

drivetomolivos.blogspot.com ?

Blir det biltur til Molivos? Jeg håper det, og vil satse svært mye for å få det til. Det blir ikke denne sommeren, men hvis alt går som det skal og andre drastiske ting ikke skjer, kan det bli i 2014. Jeg beholder bloggen og vil oppdatere med hva som skjer med kjøreplanene,  og hva jeg gjør frem til da.
Først må isjiasjen under kontroll.....

fredag 14. september 2012

Gresk kaffe


Du kan ikke gjøre dette på en elektrisk plate.
Induksjon, kanskje. 100% kontroll er viktig!
Gresk kaffe er ikke for kaffelattedrikkende pyser, bare så det er sagt. Den er svært smaksrik, finnes i mange varianter, og drikkes i små siper. Noen foretrekker melk og/eller sukker. Jeg tar den helst svart.

Tilberedningen er for så vidt enkel. Du trenger en liten kopp og en kjele tilpasset volumet til denne koppen. Kjelen må smalne av mot toppen og ha en helle-tut. Kaffen finner du på supermarkedene. Ikke velg en stor pakke. Kaffen taper seg fort i kontakt med luft. I tillegg må du ha en enkel gassbrenner. Det er helt nødvendig for å kontrollere varmen presist nok.

Her er det like før innholdet reiser seg i kjelen
Oppskriften er enkel: Fyll koppen du skal drikke av nesten opp med friskt vann. La det være igjen rom for ønsket kaffemengde. Hell vannet over i kjelen og tilsett ønsket mengde kaffe. Jeg bruker to toppede teskjeer, men så er jeg heller ingen kaffelattetilhenger. Rør om med en teskje èn gang, ikke flere. Plasser kjelen på gassbrenneren med svakest mulig varme. Følg nøye med, for dette tar ikke lang tid! Du vil se at kaffen skifter farge, så begynner innholdet å røre på seg langs ytterkantene av kjelen. Kaffen skifter farge til lys krem. Vent til hele innholdet i kjelen løfter seg, fjern kjelen fra varmen, hell sakte over i koppen og nyt!

Det er ingen god idé å lage store porsjoner eller flere kopper samtidig. Kaffen utvikler seg best slik som beskrevet.

onsdag 12. september 2012

Vin, god virkning, bisarr smak

Ikke helt lett å orientere

seg her. Helt gresk.
Jeg er glad i vin og kjenner forskjell på druer og
distrikter, i alle fall de grove trekkene. Ingen av de kunnskapene jeg har
passer på gresk rødvin. Aromaen, altså lukten du kjenner når du virvler glasset
og snuser godt inn, er oftest flyktig. Du kjenner altså veldig lite. Når du får
den i munnen svir det nesten. Det er alkoholen, ”God vin” ville en tidligere
bekjent ha sagt.

Smaksopplevelsen matcher ikke den flyktige duften. Smaken kan
være voldsom med tydelig eikepreg. Dette kjenner du ikke når du snuser med bare
ett nesebor. Ingen ting som gir noe hint om fermenteringen, den må altså ha
ligget i ståltanker. Fargen er ofte blekrød, men klar. Ikke noe grums.

Grekerne skiller grovt i tørr og søt rødvin. Tørr er å
foretrekke, spør du meg. Den søte har enda mer av alt, og jeg tviler på om den
er lavkarbo. ”Husets vin”, som de fleste velger fordi det er umulig å vite noen
ting utifra navnet i menyene, er en veldig variabel størrelse. Noen, sjeldent,
kan nesten passere som en Bordeaux, mens andre best kan sammenlignes med
obskure sør-amerikanere. I min gane blir de vann-aktige.

Kretikos Boutari 2009

Kretikos Boutari 2009 har nesten et Merlot-preg, men den er
blended og inneholder to ulike drueslag. Opprinnelsen er Kreta. Kretikos
Boutari 2009 er en mix av Kotsifali og Mantilaria fra det solrike og nordlige
Kreta. En velbalansert vin med en lysende og rik farge, og den har smak med
hint av røde frukter. Passer godt til pastaretter, svinestek og kanskje en
småskarp ost. På mitt nærmeste supermarked koster den 5,85 EUR, og det er slett
ikke galt.

Pelopas 2006 er god kvalitet til enda rimeligere pris. 5,50
EUR er den absolutt verd. Vinen er dyp rød og ikke helt klar. Aromaen minner om
blomster og østlig krydder. Svakt eikepreg, men slett ikke ukledelig. Druen den
er laget på minner om Cabernet Savignon, men det er det ikke. Vinen passer til
kjøtt. Lam vil være helt fortreffelig. Absolutt en vinner!

Pelopas 2006
Fargerik plastk
Begge disse vinene er relativs alkoholsvake. 12% for begge.
Det kan nok være lurt å holde seg på den siden hvis man vil ha noe annet enn et
smakssjokk. ….og ikke velg støvete vin som står bakerst i hyllene.

Varmen her
nede tilfører ikke noen minneverdige øyeblikk til vinen.Spør gjerne i butikken, mange er flinke og svært hjelsomme.

 APELIA er en tørr rødvin uten de sære sidene jeg beskrev innledningsvis. Lys og klar i fargen. Lett fruktig aroma. Egentlig er den nokså anonym og ubeskrivelig. Litt som en Beujolais, men uten det typiske Gamay-preget. En rimelig og grei bordvin, bare 3,80 EUR på min nærbutikk, som bør drikkes avkjølt. Kylling kan kanskje passe hvis det ikke er for mye krydder. www.greek-wine-cellars.com kan kanskje fortelle mer om Apelia. En positiv egenskap kan kanskje være at den er helt fri for tanninner. Damefavoritt?
Apelia
METHYNÆOS 2010 er en økologisk rødvin som lages her på Lesvos. Druene dyrkes i et vulkankrater oppe i et høyereliggende område. Druen kan minne om Nero Arvola, men det kan være at jordsmonnet forstyrrer min smakssans. Dette er en smaksrik vin, absolutt behagelig for ganen. Skal du ha en solid biff bør denne stå høyt på lista. Ikke av de billigste, vel 14 EUR, men det er den verd. Bouqueten er i seg selv en behagelig opplevelse. Tydelig preg av jordsmonnet og frisk sjøbris. Fargen er nokså dyp, rubinrød. Dette er nok den beste av vinene jeg har skrevet om denne gangen. Et ganske solid terningkast tildeles.



søndag 2. september 2012

Stranddyret har våknet!



Dette er ganske tidlig på morgenen og jeg har hele stranden for meg selv.
Det er fint, for da kan jeg kjøre intervalløkter med løping. Fin trening å
løpe barfot i sand.
Min manglende forståelse for strandlivets gleder var nær ved å ta knekken på mitt første ekteskap Det var ikke dette som gjorde slutt på det, men det var nære på. Jeg skjønte rett og slett ikke vitsen. Lå jeg på en strand kjedet jeg meg etter 2 minutter. Lå jeg lenger ble jeg solbrent og skiftet ham de påfølgende dagene. Solkrem var klissete. Gradvis har dette endret seg, og i fjor våknet stranddyret i meg.

Mye av bukten Molivos ligger i er strand, det meste rullesteinstrand. Lengst fra byen ligger det en nydelig sandstrand. Her er det god plass, senger og parasoller med meget god avstand, og det er langgrunt. Den aller største fordelen ved å ta turen hit er at du kan bade som du ble skapt. Jeg vil tro at ca 60% gjør det. Alle aldre, begge kjønn, barnefamilier og enslige både menn og kvinner, kommer hit. Frihetsfølelsen ved å spasere og jogge mange hundre meter i bare messingen er enorm. Det var dette som gjorde meg til stranddyr eller løve. I min tilværelse har friheten aller høyest prioritet, så kommer brunfargen og alt det andre. På stranden trener jeg tidlig om morgenen. Push-ups, mage, rygg, lår og svømmetrening. Bruker like mange kalorier på 45 min her som på 11/2 time på det faste treningssenteret mitt i Tønsberg. Det er ikke noe creepy over spradingen min, men jeg tilstår gjerne at jeg liker det.

Er ofte på stranden helt til solen går ned. Bildet er fra mobben (den greske),
og ikke helt godt, men fargene sammen med skyene som er sjeldne her, var
utrolig vakre.
På denne turen har jeg fått mange venner på stranden. Alle er blide og joviale, og de prater gjerne. De fleste av vennene mine er greske. Noen fra Molivos, noen fra Aten, men også noen utlendinger. En hollandsk turistvertinne som bor her på 19.året, en brite med samme yrke, en hund og to yngre guider fra Holland og Belgia. En fastboende tysk dame som arrangerer fotturer. Få skandinaver, men noen dansker på yoga-samling er å finne. Forleden kom det en stor hollandsk ”klemmegruppe”. De sitter i ring og prater med en gruppeleder, og så klemmer de hverandre hele tiden. Ganske komisk, selv om de sikkert har det hyggelig med all klemmingen.

Nå er det tid for stranden igjen, dagens e-poster og øvrige transaksjoner er gjennomført. Jeg har forresten fått et hyggelig tilbud fra vertskapet mitt på Elenis, og det har jeg med glede akseptert. Det betyr at ting begynner å ordne seg med tanke på hva som egentlig er formålet med denne bloggen: Kjøre til Molivos J

torsdag 30. august 2012

Romersk akvedukt - Mytilini

Nydelig i lav kveldssol.
I utkanten av Mytilini finner man, hvis man er heldig og har med seg noen lokalkjente, dette byggverket fra ca  år 200-300. Det ble bygget av romerne for å sikre vannforsyningen til Mytilini, som allerede da var dårlig.


Helt opp til vår tid har den faktisk vært brukt som støtte for vannledninger. Nå er den et av Hellas mange umerkede historiske rester. Den er vernet, selvsagt, men ikke synderlig kjent utenfor departementet som styrer med slikt. Ikke et skilt, ingenting. Et flott skue er den dog.


Jeg tør ikke tippe hvor lang den kan være, men den er flere hundre meter lang og svært monumental.

Jeg var heldig å få bli med en gruppe med nederlendere og en svært godt kjent guide, Elenora. Hennes selskap er spesialisert på små og interessante utflukter. Senere på kvelden spiste vi på bryggekanten og rundet kvelden av med konsert på festningen i Mytilini.

Ikke det beste bildet, men det gir
litt perspektiv. Dessuten ser dere
at jeg har fått litt farge :.B
Mer om det en annen gang, så venter noen timers strandliv. Det blir ikke så mye skriving som jeg hadde sett for meg. Dagene flyr avgårde og jeg føler meg travel. Avtaler, middager, møter og avslapping. En svært begivenhetsrik ferie så langt! Jeg har forøvrig også fått et gresk telefonnummer, så nå er jeg nesten integrert her ;) Nummeret er +30 694 562 099 2, hvis noen skulle lese dette nær en gresk telefonkiosk.



søndag 26. august 2012

Folkedansfestival, Molivos festning

Denne danser minner om en norsk "gangar"
Litt slepende trinn, så vendinger.Kan ikke noe om
dans,men jeg har sett liknende i Norge. Her er
tradisjonen ca 2000 år gammel. Artig
at det har spredt seg helt til våre breddegrader.
En sang om livet og kjærlighet. Damene bytter på
åsitte i vuggen, de somstår rundt synger for
hennes fremtid og lykke. Sjarmerende
Få dager etter at jeg kom til Molivos ble jeg invitert med på folkedansfestival. Egentlig ikke helt min greie, men jeg tenkte det kunne være hyggelig å henge med, ikke minst for det sosiale. De fleste av mine venner tilbringer hele eller deler av dagen på stranda, og derifra er det ganske langt og bratt opp til festningen. Taxi ble redningen, - i en fart som nok ikke var så høy i km/t men som allikevel opplevdes som vill fart. Veien opp er svingete og smal, og denne dagen var det fullt av folk, scootere og parkerte biler hele veien fra byen og opp.

Tyrkisk vennskapsbesøk. Staute og
flotte karer med kniver og sabler og
uniformer fra en krigerkultur. Relasjonen mellom
Hellas og Tyrkia er  ukomfortabel
for veldig mange nålevende Grekere.
Mye vond historie.

Folkedrakter i mange varianter. Stedsegne.
Vi kom til festningen om lag 20 minutter før forestillingen skulle begynne. Etter litt tusling rundt fant vi veien inn til borggården. Ingen skilt, ingen vakter eller guider. Her må du vite hvor du skal. I borggården var det rigget opp en stor scene og benker for publikum. Bare to-tre håndfuller med mennesker satt og ventet, og det var sikkert plass til 7-800. ”Hm”, tenkte jeg, ”dette kan neppe bli noe særlig”. Orkesteret på 6 mann og en kvinnelig vokalist øvde. Det pep og hylte i instrumenter, og masse skriking fra høyttalerne på grunn av feilplasserte mikrofoner. Aldeles grusomt, og jeg ville nok helst forlatt dette pipe- og hyle scenarioet så raskt som overhode mulig. Vi ble værende.

Noen luftige hopp i den Tyrkiske dansen.
Dette er avslutningen.
Når musikken og dansen først begynte, ca en time og tyve minutter etter planlagt start, gikk det i ett. Et enormt antall nummer fra mange ulike områder og øyer. Alle med sine særpreg og drakter. De eldste dansene er fra Alexanders tid og kommer fra Asia Minor.

I det selve festivalen begynte var alle seter og benker fylt opp av publikum. Lurer litt på hvordan de klarer å beregne det der, men det gjør de.

Mens arrangementet pågår er det en god del prat, latter og tilrop. Mye entusiasme og endel Bravo-rop. Applausen kommer spredt og sporadisk, og ikke nødvendigvis ved avslutningen av et nummer. Ganske forvirrende for en høflig skandinav, men absolutt morsomt.
"Tyrkisk dans, bare armer" sa min venninne Antigoni, med en viss forakt.
Gresk dans har varierte trinn og mere kompliserte rytmer. Masurka og Pols,
springar, gangar etc (slipper opp for dansekompetanse her ;)
Det må legges til at dette arrangementet tok tid. Over fire timer i litt kald vind og tett sammenstimlet på harde trebenker.

Innimellom kom det lange taler og introduksjoner. Her var offisielle kulturpersoner, musikere, dansere og politikere. Jeg kan tenke meg at talene tok omlag en tredjedel av tiden, og jeg kunne ikke observere noen som virkelig fulgte med.

Takking, gaveoverrekking, hilsing og klemming til slutt ble en farse. Publikum lo, pekte, ropte, og når det ingen ende tok gikk folk. Vi ble værende til slutt, men mest for å se om det virkelig kom til å stoppe. Det gjorde det, og da var det bare noen titalls tilskuere igjen.








søndag 19. august 2012

"Hit the road Jack"

"I think I'm taking a video of you." Dancing atop the wall of Molivos Castle.

Søndag hadde vi en veldig hyggelig kveld med levende musikk oppe på festningen. En lokal sangerinne og en gitarist spilte cover-låter fra 70- og 80-tallet, med en god personlig tolkning. Stjerneklar natt og hyggelig selskap!

Det er ganske langt ned på baksiden av denne muren, så jeg danser forsiktig. Zacharoula skulle ta et bilde, men endte opp med en nokså mørk video. Litt morsomt, så jeg lar det stå til og publiserer den.